Arket vi starter med
Før jeg åpner opptaksprogrammet, tar jeg frem et enkelt ark med tre kolonner: hva som skjer på skjermen, hva som sies, og hva seeren skal kunne etterpå. Den siste kolonnen fyller jeg ut først, fordi den styrer alt det andre. Hvis jeg ikke kan skrive læringsmålet i én setning, er kapitlet for stort eller for uklart.
Arket er bevisst lavteknologisk. Det kan være papir, et tomt dokument eller en tavle på kontoret. Poenget er at det går raskt å endre, og at kolleger kan skrive på det uten å lære et nytt program. Det er ofte i denne fasen vi oppdager at to handlinger egentlig hører til i hvert sitt kapittel.
Når arket er fylt ut, leser jeg det høyt som om det var en ferdig video. Der jeg snubler i teksten, snubler seeren også.
- Én rad per handling på skjermen
- Læringsmålet skrives før manuset
- Arket leses høyt før opptak
Kapittelkort på tavlen
Til selve strukturen bruker vi små kort, ett per kapittel, som vi flytter rundt på en tavle. Hvert kort har en kort tittel og ett verb: åpne, velge, sjekke, sende. Verbet tvinger oss til å beskrive noe seeren faktisk gjør, ikke bare noe programmet har.
Mange nye kursdeltakere vil legge rekkefølgen etter menyene i programmet. Det er sjelden riktig. Seeren tenker i oppgaver, ikke i menyer, og en oppgave kan krysse tre skjermbilder. Kortene gjør det lett å se om rekkefølgen følger arbeidet eller bare verktøyet.
Vi flytter kortene til rekkefølgen kjennes naturlig når vi forklarer den muntlig til en kollega.
- Tittel på høyst fire ord
- Ett verb per kort
- Rekkefølge etter oppgave, ikke meny
Hvor lange skal kapitlene være?
Vi har ingen fast regel, men en tommelfingerregel som fungerer godt: et kapittel bør kunne sees uten at seeren mister tråden hvis hen blir avbrutt. I praksis betyr det ofte mellom femti sekunder og to minutter, avhengig av hvor mange trinn det handler om.
I en veiledning på tre minutter holder det vanligvis med tre eller fire kapitler. Flere enn det gir en oppstykket opplevelse, og seeren bruker mer tid på å lese kapitteltitler enn på å lære. Færre gjør at hvert kapittel blir tungt og vanskelig å finne tilbake til.
Hvis et kapittel blir langt, spør vi først om det inneholder to læringsmål. Som oftest gjør det det, og da deler vi det.
Tidslinjen i redigeringsprogrammet
Når opptaket er gjort, legger vi kapitlene som markører på tidslinjen før vi klipper noe. Markørene gir en oversikt over helheten og gjør det lett å se hvor et kapittel trekker ut. Det samme navnet brukes i markøren, i manuset og i den endelige kapittellisten.
Ingrid Sæbø viser i redigeringsmodulen hvordan markørene også blir til en innholdsfortegnelse som seeren kan hoppe i. For en ansatt som skal slå opp ett enkelt trinn, er det forskjellen mellom å bruke videoen og å gi opp.
Vi holder kapitteltitlene korte og beskrivende, slik at de også fungerer som tekst for skjermlesere.
- Markører før klipping
- Samme navn i manus og kapittelliste
- Titler som fungerer som ren tekst
Små regler som holder strukturen ryddig
Over tid har vi samlet noen enkle regler. Hvert kapittel åpner med en setning som sier hva seeren skal få til. Hvert kapittel avsluttes med at noe er ferdig, for eksempel at innstillingen er lagret, ikke med en overgang til neste. Og vi gjentar ikke det samme trinnet i to kapitler.
Reglene høres selvsagte ut, men de er lette å glemme midt i et opptak. Derfor henger vi dem opp ved siden av arket og går gjennom dem under gjennomgangen med kolleger. Det er også da vi oppdager om noen av kapitlene forutsetter kunnskap som veiledningen aldri gir.
En rolig struktur gjør at fortellertempoet kan holdes jevnt uten å jage.
Noe å prøve i høstukene
Nå som arbeidsåret er kommet i gang igjen, er det mange som skal lage opplæring for nye kolleger og nye rutiner. Velg én kort oppgave du selv gjør ukentlig, og skriv læringsmålet på én linje. Del den i tre til fire kapittelkort, og se om en kollega kan følge rekkefølgen uten at du forklarer den.
Du trenger ikke åpne et opptaksprogram for å få verdi av dette. Ofte er det strukturen, ikke opptaket, som avgjør om veiledningen blir brukt. Bruk gjerne en time på kortene før du begynner å spille inn.
Resultatet er en plan du kan ta med deg inn i selve opptaket, og som gjør redigeringen merkbart enklere.
- Velg én oppgave du kan godt
- Skriv målet på én linje
- Test rekkefølgen på en kollega
Gode kapitler kommer av enkle verktøy brukt i riktig rekkefølge: et ark med læringsmål, kort som kan flyttes, markører på tidslinjen og noen få faste regler. Ingen av delene krever dyr programvare, men de krever at du bestemmer deg for hva seeren skal få til før du trykker på opptak. Start smått, test på en kollega, og la strukturen vokse med erfaringen.
