Slik gjør du hvert klikk lett å følge i en skjermveiledning

Før du tar opp noe, bør du bestemme hva som er poenget i hvert enkelt trinn. En seer som ser veiledningen på en bærbar skjerm eller i et lite vindu ser ikke de samme detaljene som du gjør på en stor skjerm. Spør deg derfor for hvert trinn: hvilken knapp, hvilket felt eller hvilken meny må jeg se for å gjøre dette selv?

Skriv gjerne ned dette som en kort liste ved siden av manuset. Ett trinn, ett element som skal være synlig. Da blir det lettere å avgjøre senere om du skal zoome, markere eller bare peke rolig med musepekeren. Mye av det som oppleves som uklart i en veiledning kommer av at for mange ting skjer samtidig på skjermen.

Prøv også å se for deg hvem som skal bruke veiledningen. En ny kollega kjenner ikke menyene og trenger tid til å finne dem. En erfaren bruker som bare skal friske opp ett trinn trenger raske, tydelige markeringer og lite forklaring rundt.

• Ett trinn gir ett synlig element
• Tenk på den minste skjermen veiledningen skal vises på
• Skriv ned hva seeren må finne selv

Zoom er det mest effektive verktøyet for lesbarhet, men det kan lett bli brukt for mye. Bruk zoom når du viser små elementer som ikoner, avmerkingsbokser eller tekst i en innstillingsmeny. La det gå litt tid før du zoomer, slik at seeren først ser hele bildet og forstår hvor i programmet du er.

Zoom jevnt og rolig, og hold deg til samme nivå gjennom en sekvens. Hvis du hopper mellom tre ulike forstørrelser i løpet av ti sekunder, mister seeren orienteringen. En god regel er å zoome inn før du forklarer et element og zoome ut igjen når du går videre til neste del av skjermen.

Husk at zoom kan gjøres både under opptak og i redigeringen. Mange foretrekker å ta opp i høy oppløsning og legge på zoom etterpå, fordi det gir mer kontroll og lar deg rette opp tilfeller der du glemte å fremheve noe.

• Vis helheten først, zoom deretter
• Hold samme forstørrelse gjennom en sekvens
• Zoom ut før du bytter område på skjermen

Noen ganger er ikke zoom nok. En enkel ramme rundt et felt, en svak uthevelse bak musepekeren eller en pil kan vise nøyaktig hvor seeren skal se. Velg ett markeringsuttrykk og bruk det gjennom hele veiledningen, slik at seerne lærer hva det betyr uten at du må forklare det.

Unngå sterke farger som kolliderer med programmets egne farger. En tynn, kontrastrik ramme i en farge som ikke finnes i grensesnittet fungerer bedre enn blinkende effekter. Fjern markeringen når den har gjort jobben sin, ellers blir den bare mer støy på skjermen.

Tenk også på dem som ser dårlig eller er fargeblinde. Kontrasten bør holde seg også når bildet ses i gråtoner. Det er en enkel test: se på en stillbildeutsnitt uten farger og vurder om du fortsatt ser hva som er markert.

• Bruk samme type markering hele veien
• Velg farger som ikke finnes i selve programmet
• Fjern markeringen når trinnet er ferdig

Musepekeren er seerens viktigste guide. Beveg den sakte og i rette linjer mot det du skal klikke på, og la den hvile et øyeblikk over målet før du klikker. Rask og nervøs bevegelse gjør at seeren mister både pekeren og forklaringen.

Hvis opptaksprogrammet lar deg gjøre pekeren større eller legge en svak sirkel rundt den, er det vel verdt å slå det på. Aktiver også en visuell effekt ved klikk, slik at det er tydelig når noe faktisk trykkes. Dette gjør spesielt dobbeltklikk og høyreklikk mye lettere å forstå.

Når du snakker, bør pekeren ikke vandre rundt. Legg den et nøytralt sted, eller la den følge det du omtaler. En peker som beveger seg uten grunn trekker oppmerksomheten bort fra det du forklarer, og gir seeren inntrykk av at noe skjer som de burde ha lagt merke til.

• Beveg pekeren sakte og rett mot målet
• Slå på klikkmarkering og større peker
• La pekeren hvile mens du forklarer

Når første opptak er klart, se det på en mindre skjerm enn den du tok det opp på. Hvis du ikke klarer å lese teksten i menyene eller følge hvert klikk uten å spole tilbake, må du justere zoom og markering. Det er mye billigere å oppdage dette tidlig enn etter at hele videoen er redigert og tekstet.

Be gjerne en kollega som ikke kjenner programmet om å se klippet uten lyd. Klarer vedkommende å si hva som skjer i hvert trinn bare ved å se på skjermen, er lesbarheten god. Stopper personen opp og spør hva som ble trykket på, vet du hvor du bør legge inn mer zoom eller en tydeligere markering.

Noter funnene underveis og ta dem med inn i den felles gjennomgangen. Små justeringer av forstørrelse og pekerbevegelse gir ofte større forskjell enn man venter, og de kan gjøres på få minutter når du vet hvor problemet ligger.

• Se opptaket på en mindre skjerm
• La en kollega se klippet uten lyd
• Noter steder der seeren stopper opp

Samle det du har lært i en fast rutine. Før opptak: bestem hva som skal være synlig i hvert trinn, og slå på stor peker og klikkmarkering. Under opptak: beveg musepekeren rolig og vent et øyeblikk før hvert klikk. Etter opptak: legg på zoom og markering der det trengs, og test på en liten skjerm.

Rutinen gjør også at veiledningene dine ser ensartede ut. Når alle i bedriften bruker samme type markering, samme zoomnivå og samme tempo på pekeren, kjenner seerne seg igjen fra video til video. Det gjør opplæringen mindre slitsom og sparer tid for dem som bruker materialet.

Begynn gjerne smått. Ta én veiledning på tre minutter, bruk rutinen helt til slutt, og se hvor mye mer lesbar den blir. Erfaringene herfra gir deg et godt utgangspunkt for neste video, og du justerer rutinen etter hva kollegene dine faktisk har problemer med.

• Før: bestem hva som skal vises i hvert trinn
• Under: rolig peker og pause før klikk
• Etter: zoom, markering og test på liten skjerm