Hvorfor vi har gjort kapitlene tydeligere
Disse ukene har vi justert modulen om kapitler og struktur i kurset. Bakgrunnen er enkel: mange som deltar, lager første utkast som én lang strøm av klikk og forklaringer. Alt er med, men seeren vet ikke hvor hun er, og kan ikke hoppe til det hun trenger.
Derfor starter modulen nå med et lite spørsmål før du tar opp noe som helst: hva skal den som ser videoen kunne gjøre når den er ferdig? Svaret blir kapitlets læringsmål, og det styrer alt som kommer etterpå.
Jeg underviser mest i opptak og lyd, men jeg ser hver gang at et godt opptak står og faller med strukturen rundt. Rolig fortelling hjelper lite hvis seeren aldri forstår hvorfor hun ser akkurat dette steget.
Ett læringsmål per kapittel
Hvert kapittel i øvelsene får ett enkelt mål, formulert som noe seeren kan gjøre: opprette en ny sak, bytte status, eksportere en rapport. Skriver du to mål i samme kapittel, er det et tegn på at kapitlet bør deles.
Vi ber deltakerne skrive målet i én setning før de åpner opptaksprogrammet. Det høres lite ut, men det fjerner mye usikkerhet underveis. Du vet hva som skal med, og viktigere, hva som kan utelates.
Et godt mål er målbart for seeren selv. Etter kapitlet bør hun kunne sjekke seg selv: klarte jeg det som ble lovet? Hvis svaret ikke kan avgjøres, er målet for vagt og må skjerpes.
- Start målet med et verb: opprette, flytte, godkjenne
- Ett mål per kapittel, ikke to
- Skriv målet før du tar opp
- Kutt alt som ikke støtter målet
Rekkefølge som følger arbeidsflyten
Rekkefølgen på kapitlene skal følge slik arbeidet gjøres i praksis, ikke slik menyene i programmet er stilt opp. En ny ansatt tenker ikke på menyer, hun tenker på oppgaven foran seg.
I kurset tegner deltakerne først flyten på et ark eller en tavle: hva skjer først, hva avhenger av hva. Deretter flyttes lapper til rekkefølgen kjennes naturlig. Mange oppdager da at et kapittel de trodde var viktig, egentlig hører hjemme sist, eller i en egen veiledning.
Vi anbefaler at kapitlene bygger på hverandre uten at seeren må huske noe fra et kapittel langt bak. Må du si «som vi så tidligere», er det ofte bedre å gjenta ett lite steg.
Navn på kapitler som sier hva som skjer
Kapitteloverskriftene er det seeren leser først, og ofte det eneste hun leser før hun hopper. Derfor bør de beskrive handlingen, ikke funksjonen. «Send faktura til kunde» sier mer enn «Fakturamodul».
Vi øver på å skrive overskrifter som kan stå alene i en liste og likevel gi mening. Prøv å lese bare overskriftene i rekkefølge: forteller de hele veiledningen i korte trekk, er strukturen på plass.
Hold dem korte nok til å passe i kapittellisten under videoen uten å brytes. Seks eller sju ord er som regel nok, og unngå intern sjargong som bare teamet ditt forstår.
- Bruk handlingsord, ikke funksjonsnavn
- Maks seks eller sju ord
- Unngå intern sjargong
- Les overskriftene alene som kontroll
Hva dette betyr for din tre minutter lange veiledning
Sluttproduktet i kurset er en egen plan for en veiledning på tre minutter. Med tre minutter er det ikke plass til mange kapitler, og det er poenget. To eller tre korte kapitler, hver med sitt mål, holder som regel.
Planen din har kolonner for handling på skjermen, fortelling og hva seeren lærer. Kapittelstrukturen legges over denne planen, slik at du ser hvor et nytt kapittel begynner og hva det skal gi.
Mange oppdager at planen blir kortere når målene står tydelig. Det du først trodde var tre minutter, viser seg å være fem, og da deler du heller opp i to veiledninger enn å presse inn alt.
Kapitler er ikke pynt på en video, de er en måte å tenke på før du begynner. Med ett mål per kapittel, en rekkefølge som følger arbeidet og overskrifter som sier hva som skjer, blir veiledningen lettere å lage og lettere å bruke. Prøv det på din neste plan, selv om den bare skal vare tre minutter.
