Hvorfor sjekklisten kommer før opptaket
Det er billigere å oppdage et svakt manus ved skrivebordet enn midt i et opptak. Når du allerede har klikket deg gjennom en hel arbeidsflyt, føles det tungt å begynne på nytt, og da godtar de fleste småfeil som egentlig ville vært enkle å rette tidligere. En kort sjekkliste gir deg et naturlig stoppested der du kan avgjøre om du er klar.
I kurset kaller vi dette en beslutningspause. Du trenger ikke et perfekt manus, men du må vite hva seeren skal kunne etter tre minutter, og hvilke handlinger på skjermen som fører dit. Alt annet i manuset er støtte rundt disse to tingene.
Sjekklisten under er skrevet for deg som lager interne opplæringsvideoer ved siden av vanlig arbeid. Gå gjennom punktene i rekkefølge, og vær ærlig med deg selv. Svarer du nei på mer enn to, er det som regel bedre å bruke tjue minutter til på manuset enn å ta opp en gang til.
- Kan du formulere læringsmålet i én setning?
- Vet du hvem som skal se videoen, og hva de kan fra før?
- Har du bestemt hvor lang videoen skal være?
Er manuset kort nok til å leses høyt rolig?
Et manus for en video på tre minutter er ikke en tekst på to sider. Skriv for øret, ikke for øyet: korte setninger, ett poeng i hver, og ord du ville brukt overfor en kollega ved siden av deg. Unngå innskutte bisetninger som man mister tråden i når man lytter.
Les manuset høyt med en gang det er skrevet. Der du snubler, vil seeren også snuble. Stryk ord som «egentlig», «liksom» og «i utgangspunktet», og bytt ut interne forkortelser med full betegnelse første gang de nevnes.
En enkel tommelfingerregel fra kurset er at du snakker saktere enn du tror er nødvendig. Det som føles nesten for rolig i øvelsen, oppleves vanligvis som passe når seeren samtidig skal lete etter en knapp på skjermen og forstå hva den gjør.
- Skriv én handling per setning
- Les høyt og merk der du stopper opp
- Forklar forkortelser første gang de dukker opp
Stemmer tempoet med det som skjer på skjermen?
Den vanligste tempofeilen er at stemmen løper foran musepekeren. Du sier «klikk på Innstillinger» mens bildet fortsatt viser forrige meny. Seeren må da gjette, og gjetter ofte feil. Beskriv handlingen idet den skjer, eller like før, men aldri lenge før.
Merk deg også at noen handlinger tar tid på skjermen: en side som laster, en fil som lagres, en dialogboks som åpner seg. La stemmen vente. Stillhet på to eller tre sekunder under en lasting virker ikke som tomgang, det virker som ro, og gir seeren tid til å følge med.
Prøv å legge manuset ved siden av skjermen og følg det linje for linje mens du gjør handlingene uten å ta opp. Da ser du raskt hvor teksten er for lang for handlingen, og hvor handlingen er for rask for teksten.
- Si hva du gjør mens du gjør det
- La stemmen vente når skjermen laster
- Øv med manus og skjerm side om side
Har du øvd nok, men ikke for mye?
To til tre gjennomkjøringer uten opptak er som regel nok. Første gang oppdager du hullene i rekkefølgen, andre gang justerer du ordvalg, og tredje gang kjenner du flyten. Mer enn det gjør ofte stemmen flat, fordi du begynner å resitere i stedet for å forklare.
Ta pause mellom øvelsene. Gå ut av rommet, hent vann, og kom tilbake. Den lille avstanden gjør at du leser manuset litt mer som en seer ville gjort, og da legger du merke til setninger som ikke henger sammen.
Hvis du merker at du leser med monoton stemme, legg manuset bort et øyeblikk og forklar stegene med egne ord. Se deretter på manuset igjen og flett inn de formuleringene som lød naturlige. Resultatet er ofte bedre enn både det opprinnelige manuset og ren improvisasjon.
- Planlegg tre gjennomkjøringer uten opptak
- Ta en kort pause mellom hver
- Bruk egne ord der manuset låter stivt
Er lyd og omgivelser klare?
Et godt manus hjelper lite hvis lyden er dårlig. Sjekk at mikrofonen står stabilt, at du ikke sitter med ansiktet vendt mot et hardt vindu, og at ingen kommer til å åpne døren midt i et avsnitt. Et lukket rom med myke flater, for eksempel gardiner eller bokhyller, gir som regel klarere lyd enn et åpent kontor.
Ta et kort prøveopptak på ti sekunder og hør på det med hodetelefoner. Lytt etter summing fra ventilasjon, klikking fra tastatur og pust nær mikrofonen. Disse lydene blir tydeligere i en ferdig video enn du forventer, og de er vanskelige å fjerne etterpå.
Skru også av varsler på maskinen: e-post, chat og kalender. En melding som dukker opp midt i opptaket kan røpe personlige opplysninger, og lyden av den kan ødelegge et ellers rent avsnitt.
- Velg et stille, lukket rom
- Ta et prøveopptak og lytt med hodetelefoner
- Slå av alle varsler før du begynner
Når bør du vente med å trykke opptak?
Det finnes noen tydelige signaler på at du ikke er klar. Hvis du må tenke deg om for å huske hva neste steg er, trenger manuset en ny runde. Hvis du ikke er sikker på om videoen skal være tre eller åtte minutter, mangler du fortsatt avgrensning. Og hvis du skriver «og så viser vi litt til» i planen, har du ikke bestemt deg.
Det er heller ikke noe galt i å dele videoen i to. En veiledning som prøver å vise alt, forklarer ofte ingenting godt. Velg én oppgave og gjør den ferdig, så kan en ny video ta neste.
Når du kan svare ja på punktene over, er du klar. Da går selve opptaket som regel raskt, og tiden du sparer i redigeringen veier opp for den du brukte på forberedelsen.
En god fortellerstemme starter ved skrivebordet, ikke i opptaksprogrammet. Gå gjennom sjekklisten når du har et utkast, og vær fornøyd med et manus som er kort, lest høyt og prøvd mot skjermen. Da blir selve opptaket det enkle leddet, og du har et godt grunnlag til å redigere, tekste og vise videoen til kolleger i neste fase.
