Tiden er den største kostnaden
Når bedrifter spør meg hva redigering koster, svarer jeg nesten alltid med timer. Selve programvaren til klipping og teksting finnes i enkle versjoner, og for en kort intern veiledning trenger du sjelden mer enn det som allerede ligger på maskinen. Det som faktisk legger seg på regningen, er tiden en person bruker foran tidslinjen.
En vanlig tommelfingerregel fra undervisningen er at ferdig redigering tar flere ganger så lang tid som videoen varer. En veiledning på tre minutter kan altså kreve en solid arbeidsøkt, spesielt første gang. Med øvelse og god forberedelse går det raskere, men det er klokt å sette av romslig tid i planen.
Regn derfor kostnaden i arbeidstimer for den som redigerer, ikke i innkjøp. Da blir det også lettere å sammenligne med tiden du sparer når kolleger slipper å spørre om det samme igjen og igjen.
- Sett av tid per ferdig minutt, ikke per opptakstime
- Første video tar lengst, mal og vaner gjør neste raskere
- Regn med en ekstra runde etter gjennomgang med kolleger
Rått opptak avgjør hvor mye som må klippes
Det billigste klippet er det du aldri trenger å lage. Et opptak der skjermen er ryddet, fortellingen er øvd og rekkefølgen er bestemt på forhånd, krever lite mer enn en rolig gjennomgang og noen få kutt i starten og slutten.
Et opptak med lange pauser, gjentatte forsøk, feilklikk og pekeren som vandrer rundt, gir motsatt resultat. Da må hver sekvens vurderes, klippes og ofte lappes sammen med nye innslag. Jeg ser ofte at to timers redigering kunne vært spart med ti minutters forberedelse.
Derfor henger prisen på redigering tett sammen med hva som skjer før du trykker på opptak. En kort prøverunde uten å lagre, der du bare går gjennom handlingene, gir som regel mer igjen enn noe annet grep du kan gjøre senere.
Teksting: hva som driver tiden
Undertekster er en egen jobb ved siden av klippingen. Tiden avhenger av hvor mye tale videoen inneholder, hvor tydelig den er sagt, og om du skriver teksten selv eller redigerer en automatisk utskrift. Automatisk utskrift sparer tid, men må alltid leses gjennom, særlig for fagord, produktnavn og norske dialektuttrykk.
Hvis du har et ferdig manus, kan det brukes som grunnlag for teksten, og da går jobben markant raskere. Derfor anbefaler jeg å skrive manus først, også for korte veiledninger. Manuset gjør nytte tre ganger: under innspilling, under klipping og under teksting.
Husk også lesbarheten. Tekstlinjer som er for lange, eller som står på skjermen for kort tid, må justeres, og det tar tid. Ti minutter på å teste lesehastigheten sparer ofte en ny runde senere.
- Manus som grunnlag gir raskere og riktigere tekst
- Les alltid gjennom automatisk utskrift selv
- Hold linjene korte, og la dem stå lenge nok
Lengde, kapitler og antall endringer
Lengden på videoen påvirker ikke bare tiden, den påvirker også arbeidet med struktur. En veiledning delt i tydelige kapitler med egne læringsmål er enklere å redigere, fordi hvert kapittel kan behandles for seg og byttes ut uten å røre resten.
Det samme gjelder senere endringer. Når programvaren oppdateres, må videoen rettes opp. Er den bygget i korte kapitler, bytter du ut ett avsnitt. Er den ett langt opptak, må du ofte ta alt på nytt. Dette er en kostnad mange glemmer å regne med fra start.
Tenk derfor på vedlikehold som en del av prisen. En video som skal leve i flere år, tjener på å være kort, modulær og laget med tydelige overganger, selv om det krever litt mer planlegging i begynnelsen.
Tilgjengelighet er ikke et tillegg
Undertekster, tydelig kontrast og et rolig tempo hører til grunnarbeidet, ikke til en ekstra pakke. I en bedrift med mange ansatte vil noen se videoen uten lyd, noen trenger tekst for å følge med, og noen ser den på liten skjerm. Å ta hensyn til dette fra starten koster langt mindre enn å bygge om etterpå.
I praksis betyr det at du bruker litt tid på å kontrollere at tekst og markeringer er lesbare, og at ingenting viktig kun vises ved farge eller lyd. Denne kontrollen tar kort tid når den gjøres underveis.
Jeg anbefaler å legge den inn som fast punkt i sjekklisten din, på linje med å klippe bort tomgang. Da blir den en vane og ikke en ekstra utgift hver gang.
Slik holder du kostnaden nede uten å gå på kompromiss
Det viktigste grepet er å forberede før opptak: ryddet skjerm, kort manus og en tydelig rekkefølge. Deretter lønner det seg å lage en enkel mal for tittel, kapittelskilt og tekststil, slik at du ikke starter fra null hver gang.
Be kolleger se råklippet tidlig, før du pusser på detaljer. En kommentar om at et trinn er uklart, er billig å rette i et råklipp og dyr å rette i en ferdig versjon. Samle tilbakemeldingene i én runde i stedet for å ta imot dem enkeltvis.
Til slutt: begrens ambisjonene til det videoen skal lære bort. En tre minutter lang veiledning som løser ett konkret problem, slår en lang gjennomgang som prøver å dekke alt.
- Lag en mal for titler, kapitler og tekststil
- Vis råklippet tidlig til én eller to kolleger
- Samle alle kommentarer i én rettelsesrunde
Redigering og teksting koster først og fremst tid, og tiden styres av hvor godt du har forberedt opptaket, hvor mye tale som skal tekstes, hvor lang videoen er og hvor ofte den må oppdateres. Planlegg med romslige timer, bygg i korte kapitler og bruk manuset flere ganger. Da blir regnestykket forutsigbart, og videoen holder seg nyttig lenge etter at den er publisert.
