To måter å gjennomgå på
Når videoen er klippet og tekstet, gjenstår gjennomgangen med kolleger. I praksis ser jeg to hovedmåter. Den ene er en felles visning, der alle ser videoen samtidig i et møterom eller på skjermdeling, og kommenterer underveis. Den andre er en skriftlig runde, der hver kollega ser videoen alene i sitt eget tempo og sender notater tilbake innen en frist.
Begge fungerer, men de gir ulike resultater. Felles visning gir raske reaksjoner og samtale, mens den skriftlige runden gir rolige og gjennomtenkte svar. Valget påvirker hvor mye tid du bruker, hvilke typer feil du finner og hvor lett det er å samle tilbakemeldingene til en ferdig videoversjon.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to opplegg ut fra det jeg selv har sett når deltakere i kurset ferdigstiller sin tre minutter lange veiledning. Jeg avslutter med en anbefaling du kan bruke som utgangspunkt.
Felles visning: styrker og svakheter
Den store fordelen med felles visning er at du ser reaksjonene i sanntid. Hvis tre personer stopper opp på samme sted, vet du at det punktet er uklart, uten at noen må forklare hvorfor. Du hører også spørsmål som «hvor trykket du nå?», og de peker rett på steder der markeringen av musepekeren var for svak.
Svakheten er at samtalen lett styres av de mest pratsomme. Rolige kolleger sier ofte ingenting, selv om de la merke til en feil. Visningen kan også sprike: noen kommenterer lyden, andre fargene, og et enkelt spørsmål om rekkefølgen drukner. Du trenger en som leder møtet og skriver ned alt som blir sagt.
Tidsbruken er forutsigbar. En video på tre minutter og en kort samtale tar rundt en halv time, og alle er ferdige samtidig. Det gjør formen godt egnet når fristen er knapp og få personer er involvert.
- Raske reaksjoner og felles forståelse
- Rolige deltakere kan gå upåaktet
- Krever en som leder og noterer
Skriftlig runde: styrker og svakheter
I en skriftlig runde får hver kollega videoen og et enkelt skjema med noen faste spørsmål: forsto du målet, var tempoet riktig, var noe vanskelig å følge på skjermen. Svarene kommer fra folk som har fått tenke seg om, og de nevner ofte detaljer som ingen ville tatt opp i et møte, som en tekst som forsvinner for raskt.
Ulempen er at det tar lengre tid. Du venter på svar, purrer på de som glemmer det, og må selv sortere tilbakemeldingene når de kommer. Noen svar motsier hverandre, og da må du avgjøre hvem som har rett uten å kunne spørre videre på stedet.
Til gjengjeld får du et skriftlig spor. Du kan gå tilbake til hver kommentar mens du redigerer, og du kan krysse av for det som er gjort. Det er en stor hjelp når videoen skal opp i flere versjoner.
- Gjennomtenkte og presise svar
- Tar lengre tid og krever oppfølging
- Gir et skriftlig spor å jobbe etter
Hva jeg ser i kurset
Deltakere som starter med den skriftlige runden, kommer ofte til oss med lange lister de ikke vet hvordan de skal prioritere. De har fått mye, men ingen har vært enige om hva som er viktigst. Deltakere som bare holder felles visning, får færre punkter, men savner ofte detaljene som viste seg først da videoen ble brukt av andre.
Det mest slående er at begge gruppene undervurderer forberedelsen. En gjennomgang uten klare spørsmål gir diffuse svar, uansett form. Når kollegene vet hva de skal se etter, for eksempel tempo, lesbarhet og om læringsmålet nås, blir tilbakemeldingene kortere og mer nyttige.
Jeg ber derfor alltid deltakerne skrive tre til fire spørsmål før de sender ut videoen eller kaller inn til visning. Det tar ti minutter og sparer mye tid senere i prosessen.
Hvem bør velge hva
Velg felles visning hvis gruppen er liten, hvis alle jobber på samme sted og hvis videoen er kort og enkel. Det passer også når du er usikker på om grunnstrukturen holder, fordi du da ser med en gang om kollegene mister tråden. Sørg for at en person skriver, og at du selv ikke forsvarer valgene dine underveis.
Velg skriftlig runde hvis kollegene jobber på ulike tider eller steder, hvis videoen viser et system med mange trinn, eller hvis du vet at flere av dem er tilbakeholdne i grupper. Gi en tydelig frist, helst tre til fem arbeidsdager, og hold skjemaet kort slik at ingen gir opp halvveis.
Hvis opplæringen gjelder et system som flere avdelinger bruker, tenker jeg at skriftlig runde er tryggest, fordi hver avdeling får anledning til å si fra om sine egne rutiner uten å konkurrere om taletiden.
- Liten gruppe, samme sted: felles visning
- Spredt gruppe eller mange trinn: skriftlig runde
Min anbefaling: begge, i riktig rekkefølge
Min anbefaling er å kombinere dem. Start med en skriftlig runde blant tre eller fire kolleger som representerer dem videoen er laget for. Bruk svarene til å rette de tydelige feilene. Hold deretter en kort felles visning av den reviderte versjonen, der du bare spør om det som fortsatt er uklart.
Rekkefølgen er viktig. Hvis du starter med visning, bruker du møtetiden på feil som kunne vært fanget opp alene. Hvis du bare gjør skriftlig runde, mister du den felles forståelsen av at videoen er ferdig og kan tas i bruk. Kombinasjonen tar kanskje en uke totalt, men gir en video du kan stå inne for.
Til slutt: velg en person som har siste ord. Gjennomgangen samler innspill, men den skal ikke bli en avstemning. Videoen er ferdig når de viktigste punktene er rettet og læringsmålet fortsatt står klart.
Felles visning gir fart og felles forståelse, den skriftlige runden gir dybde og et spor å arbeide etter. For de fleste interne opplæringsvideoer fungerer en liten skriftlig runde først og en kort felles visning etterpå best. Skriv spørsmålene på forhånd, gi en tydelig frist og la én person ta de endelige valgene. Da blir gjennomgangen en del av arbeidet, ikke en forsinkelse.
